Hadde Lofoten Kulturhus åpnet 2. januar 2007, ville det samtidig kunnet bli en markering av 100 års kulturhushistorie i lofothovedstaden. I stedet blir det åpning 9. mai 2009; da har det gått 102 år siden Festiviteten ble tatt i bruk.
Å kalle Festiviteten et kulturhus er kanskje drøyt, men det fungerte som byens storstue fra 1907 fram til huset brant på begynnelsen av 60-tallet. Etter den tid har det lokale kulturliv ført en mildest talt omtumlende tilværelse.
Festiviteten var både kino og forsamlingshus, og ble avløst på kinosiden da Svolvær Filmteater fikk sine flotte lokaler i tilknytning til rådhuset i 1938. I perioden fra Festiviteten brant til Svolvær fikk sin nye storstue i Svolvær barne- og ungdomsskoles aula i 1970, var byen uten noen fast scene. Kinoen hadde svært begrenset sceneplass, og her ble det vist enkelte revyer ved siden av den også ble benyttet til ulike større møter.
På slutten av 80-tallet ble kinoscenen utvidet, og blant annet har Svolvær Byteater benyttet scenen og det har vært arrangert en del teaterforestillinger for barn. Viktigst har nok kinoen likevel vært som møtelokale i denne perioden.
Både Svolvær kirke og Lofotkatedralen har vært benyttet som konsertlokaler, og i de senere år har Våganhallen fungert som byens store scene etter at brannrestriksjoner begrenset bruken av Svolvær skoles aula. Noen få kulturarrangementer har også funnet sted i Kong Øysteins hall i Kabelvåg. Med i bildet hører også de to musikkhusene i Svolvær og Kabelvåg som også har gitt rom for en mengde ulike arrangementer.
Utestedene i Svolvær og Kabelvåg har også hatt viktige funksjoner i kulturlivet. Kabelvåg Hospits, Hotellet i Svolvær og i de senere år Bacalao, Præstengbrygga og Anker Brygge har stått for hundrevis av konserter, og i Kabelvåg har Arbeiderns scene vært et viktig møtested.
Gjennom disse 100 årene har Svolvær og Kabelvåg kunne tilby et rikt utvalg av konserter og forestillinger til tross for til dels kummerlige forhold. Ikke minst har artistene måttet ta til takke med vanskelige arbeidsforhold og mangel på garderober. Det er med andre ord mye å glede seg over for alle parter når vi tar i bruk det nye kulturhuset på kaikanten. Av: Ole Petter Refsahl